Tungtvannskjelleren fram i lyset igjen: «Det er som om tida har stått stille her»

Fra befaringen av tungtvannskjelleren 6. november 2017. (Foto: Tormod Christiansen)

Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning!

Av Trond Lepperød

Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen.

Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken

Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann.

Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944

Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special Operations Executive styrer de hemmelige operasjonene i Norge.

Sprengningsgruppa med fenrik Joachim Rønneberg fra Ålesund i spissen forsøker først døra inn til kjelleretasjen. Den er stengt. Rønneberg og Fredrik Kayser finner en kabeltunnel som leder inn til tungtvannskjelleren, mens Birger Strømsheim og Kasper Idland prøver en annen vei. Rønneberg og Kayser åler seg inn i kabelgata og kommer inn i rommet der høykonsentrasjonsanlegget står. En norsk vaktmann ser overrasket på de ubudne gjestene. Kayser passer ham opp, mens Rønneberg begynner å legge sprengladningene. Mens han holder på singler det i glass, og inn gjennom et vindu titter Strømsheim. Når alle er på plass og sprengladningene er ferdig lagt, blir luntene kuttet til 30 sekunder. Vaktmennene - en til har kommet mens jobben pågår - blir jaget ut, luntene blir tent og sprengningsgruppa kommer seg raskt ut gjennom en av dørene.

Utenfor venter dekningslaget med Knut Haukelid, Arne Kjelstrup, Claus Helberg, Hans Storhaug og Jens Anton Poulsson i skjul. Haukelid og Poulsson ligger bak en kasse med utsikt til vaktstua som tyskerne benytter. Haukelid er bevæpnet med pistol og en del håndgranater, mens Poulsson har pistol og en Tommy-gun. De hører et dumpt smell og ser døra til vaktstua gå opp. Poulsson tar ladegrep og Haukelid har venstre pekefinger klar i sikringspinnen på håndgranaten.

74 år senere - etter å ha vært begravet i 40 år - er tungtvannskjelleren gravd fram igjen. Bjørn Iversen, født i 1974, er fra Rjukan. Han har møtt sabotørene og kjenner stedets historie - både krigshistorien og industrihistorien - bedre enn de fleste. Det var han som først lanserte den ville ideen om å grave fram tuftene av fabrikken som ble revet i 1977. Det er tidlig i november. Vemork ligger i skyggen, men det er dagslys nok til å ta en kikk på det arkeologene og gravemaskinene har avdekket. Nå står Iversen i tungtvannskjelleren og ser opp mot kabeltunnelen der Rønneberg og Kayser ålte seg inn.

- Det er en spesiell opplevelse å se tungtvannskjelleren. Det er som om tida har stått stille her. Det er en tidskapsel, sier han.

Ideen om en utgraving fikk ny aktualitet etter TV-serien «Kampen om tungtvannet» og etter at Rjukan og Notodden fikk plass på UNESCOs verdensarvliste i 2015. Telemark fylkeskommune startet opp prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork.», og i mars overtok Norsk Industriarbeidermuseum stafettpinnen.

Ikke bare skal kjelleren graves ut, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 millioner kroner, og planen er at dette skal stå ferdig før 2019.

Målet for prosjektet er at hydrogenfabrikken skal bli et unikt kulturminne som Norsk Industriarbeidermuseum skal bruke i sitt arbeide med å formidle krigs- og industrihistorie til dagens og framtidens generasjoner.
Historien bak Hydrogenfabrikken handler om mye mer enn det som skjedde i 1943. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden i sin kunstgjødselproduksjon, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid.

Slik så hydrogenfabrikken på Vemork ut før den ble revet i 1977. Bilde fra Bjørn Iversens arkiv.

- Det er først når du ser kjelleren og tuftene at du virkelig forstår dimensjonene på dette fabrikkbygget som lå foran det som nå er Norsk industriarbeidermuseum, den gamle kraftstasjonen. Det var 40.000 tonn med bygningsasse og innredning som ble fjernet da fabrikken ble revet. Fabrikken var på seks etasjer, pluss kjeller og loft, og den hadde en flate på 99 ganger 25 meter og var 40 meter høy, forteller Iversen.

Les også: 40 år siden Vannstoffen ble revet

Hydrogenfabrikken/Vannstoffen var et bygg i stram funkis-stil tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, en av industriens viktigste arkitekter i Norge. Stilmessig skilte det seg klart ut fra den tidligere industriarkitekturen på Rjukan og det Astrup hadde tegnet før. Så innevarslet også Vannstoffen en ny tid for Norsk Hydro i 1929.

Men i dag er det unektelig krigshistorien folk flest forbinder med Vemork. De ni sabotørene gjennomførte sin aksjon helt som planlagt - og uten å løsne skudd. Ingen liv gikk tapt i denne aksjonen i 1943. Under tysk press ble riktignok tungtvannsaksjonen gjenopptatt på Vemork, og kampen var ikke over. Men Gunnerside var et alvorlig tilbakeslag for okkupantenes ambisjoner om å få skaffe nok tungtvann til sitt uranprosjekt i Nazi-Tyskland.

Fakta om utgravingen

• Mandag 18. september ble første spadetak tatt på Vemork. En av Norges første industriarkeologiske utgravninger var i gang.
• 5. oktober ble Tungtvannskjelleren avdekket. Kjelleren var intakt.
• Etter fullført utgraving og sikring skal det bygges et museumsbygg over de fremgravde bygningselementene. Dette skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skape et areal for utstilling og formidling.

(Kilder: Jens Anton Poulsson: Tungtvannssabotasjen. Orion Forlag 2006. Knut Haukelid: Skis against the atom. North American Heritage Press, 1989. Pressemeldinger fra Norsk Industriarbeidermuseum, Telemark fylkeskommune, telefonintervju med Bjørn Iversen 6.11.2017.)

Se tungtvannskjelleren på 360-bilde. Foto: Sindre Arnkværn, Telemark fylkeskommune

Flere bilder fra befaringen 6. november:

Mandag 6. november ble resultatet av utgravingen av tungtvannskjelleren presentert for innbudt presse og gjester. (Foto: Tormod Christiansen)

Gjennom kabeltunnelen oppe til venstre ålte Rønneberg og Kayser seg inn til tungtvannskjelleren i 1943. (Foto: Bjørn Iversen)

Direktør på Norsk Industriarbeidermuseum Runar Lia og arkeolog Sindre Arnkværn forteller om utgravingsprosjektet før befaringen. (Foto: Tormod Christiansen)

Presseomtale etter befaringen på tungtvannskjelleren 6. november:

Historisk kjeller på Vemork skal bli ny turistattraksjon (Nettavisen)

Internasjonal interesse for tungtvannskjelleren (Aftenposten)

Her gjekk sabotørane - sjå unike bilete (NRK)

En stor dag da tungtvannskjelleren ble vist fram (Radio Rjukan)

Joachim Rønneberg (i midten), den siste av de gjenlevende sabotørene, på Vemork i 2013. (Foto: Bjørn Iversen)