Slik skal tungtvannskjelleren bringes fram i lyset

Arkitekten fra Point AS presenterte skisseprosjektet, og fylkesordfører Sven Tore Løkslid overlot offisielt prosjektet til Norsk Industriarbeidermuseum og direktør Runar Lia. (Foto: Bjørn Iversen)
Tirsdag var det 74 år siden tungtvannssabotørene, ledet av den da 23 år gamle ålesunderen Joachim Rønneberg, klarte å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte tungtvannet.

Aksjonen var ikke den første og ikke den siste som ble rettet mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under tysk okkupasjon, men denne ble gjennomført uten at liv gikk tapt og uten at sabotørene behøvde å løsne et skudd.

Tirsdag inviterte Telemark fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum til pressekonferanse på Vemork for å fortelle om prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork». Planen er at et nytt museumsbygg skal stå ferdig i 2018 og fortelle historien om hydrogenfabrikken og tungtvannsaksjonene.

«Jakten på tungtvannskjelleren», videopresentasjon fra Point Arkitektur:



Se medieomtale av begivenheten her:




Åstedet for Vemork-aksjonen, den ruvende hydrogenfabrikken på Vemork, ble revet i 1977, og kjelleren der sabotørene tok seg inn ble jevnet med jorda. På Vemork tirsdag kunne man vise fram tegningene for den nye bygningen som skal bygges rundt utgravningen av tungtvannskjelleren. Fylkesordfører, Sven Tore Løkslid, presenterte skisseprosjektet fra Point AS, og overlot offisielt prosjektet til Norsk Industriarbeidermuseum og direktør Runar Lia.

Slik så hydrogenfabrikken på Vemork ut. (Bjørn Iversens fotoarkiv)

Bjørn Iversen, mannen som først tok til orde for å grave ut tungtvannskjelleren, uttrykker skepsis til utformingen av det planlagte bygget, men kaller kunngjøringen tirsdag «en gledens dag for Rjukan» og sier «verdens kanskje mest berømte kjeller» har unike muligheter i formidlingsarbeidet og vil bli en større turistattraksjon på Rjukan enn solspeilet.

Til stede tirsdag var også historieformidler Tor Nicolaysen, som fortalte om tungtvannsaksjonene, og det ble vist et videointervju med Joachim Rønneberg. Intervjuet ble gjort da prosjektet ble presentert for Rønneberg i juli 2016. Rønneberg sier det er synd dette ikke ble gjort for lenge siden. For han er helt sikker på at dagens unge ønsker å lære om både krigen og om hva som skjedde på Vemork.


Slik så de ut, elektrolysørene der destillert vann ble spaltet i hydrogen og oksygen. (Bjørn Iversens fotoarkiv)


Det var i 1929 at Norsk Hydros hydrogenfabrikk på Vemork stod ferdig som et bokstavelig talt lysende symbol på selskapets videre storsatsing i Telemark etter overgangen til ammoniakkmetoden. Det ruvende betongbygget var på seks etasjer pluss sokkeletasje og loft. Her var det på det meste 288 Pechkranz-elektrolysører fordelt på seks etasjer. Disse ble forsynt med destillert vann for spalting til hydrogen (til ammoniakkproduksjonen) og oksygen. Spaltingen foregikk ved hjelp av likestrøm og med kalilut som elektrolytt. I 1933 gjorde Norsk Hydro forsøk som viste at det også skjedde en oppkontruering av tungtvann i elektrolytten, og i driftsåret 1934/35 var produksjonen av tungtvann i gang, «der som bekjendt foreløpig kun anvendes til videnskabelige eksperimenter», som det het i årsberetningen den gangen. Fem år senere var dragkampen om tungtvannet i full gang som en del av våpenkappløpet mot et kjernefysisk våpen, og på alliert hold satset man som kjent alt på å vinne - og å stoppe tyskernes muligheter til å få i gang en uranreaktor. Det var her Rønneberg og hans gjeng kom inn i bildet som en del av den allierte krigføringen bak fiendens linjer for å stoppe tyskerne. Vemork skulle bli kjent som åsted for en av 2. verdenskrigs mest omtalte sabotasjeaksjoner. Rett foran nesa på tyskerne klarte de å ta seg inn til høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleretasjen på hydrogenfabrikken og sprenge den.


Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød)

Joachim Rønneberg har tidligere uttalt at han skulle ønske at hydrogenfabrikken kunne bli synliggjort for besøkende på Rjukan. Fylkeskommunen sier de ser på hydrogenfabrikken som et kulturminne med lokal, nasjonal og internasjonal verdi.

Trond Lepperød, Oslo











Kommentarer

Populære innlegg

UNESCOs sekretariat innstiller på verdensarv for Rjukan og Notodden

Sol og blide fjes på jubileumscruise

Alt om verdensarvsøknaden