Innlegg

Vemork nå - og slik sabotørene møtte stedet i 1943

Bilde
Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du).

Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).

Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i…

For 75 år siden: Operasjon Gunnerside

Natt til 28. februar er det 75 år siden et lag med spesialtrente norske sabotører tok seg fram til Vemork og høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann og sprengte det på oppdrag fra London.

Heltene fra Carl Berners plass

Bilde
Heltene fra Telemark har du hørt om, men neppe heltene fra Carl Berners plass. Jeg tenkte på dem i dag, for historien om gartner Rolf Alexander Syversen og hans medhjelpere er det vel verdt å minne om. Historien representerer et lys i det som er et bekmørkt kapittel norsk historie - historien om jødedeportasjonene.

I dag - 75 år etter at frakteskipet «Donau» la ut fra Oslo med 529 jøder om bord overvar jeg en enkel minnemarkering på Akershusstranda. Her ble navnene på alle jødene som ble deportert fra Norge under okkupasjonen lest opp. Opplesingen tok 45 minutter. «Det var sterkt følelsesmessig», sa en av de frammøtte til meg etterpå. Han bor i Israel nå, men var oslogutt den gangen i 1942 - sju år gammel - og var blant de heldige som ble reddet. Tallenes tale forteller tydelig nok om det norske bidraget til holocaust: av 773 deporterte norske jøder kom bare 38 tilbake.

I Hekkveien ved Carl Berners plass i Oslo ligger en liten park med det underlige navnet «Dette er et fint sted». Det…

Tungtvannskjelleren fram i lyset igjen: «Det er som om tida har stått stille her»

Bilde
Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning!

Av Trond Lepperød

Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen.

Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken

Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann.

Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944

Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special O…

Kryss av i kalenderen! Ottar Jakobsen gjester Rjukan bibliotek

Bilde
Er du interessert i novellekunst og gode historier med forankring i Telemark? Onsdag 29. november gjester forfatter og tidligere journalist Ottar Jakobsen Rjukan bibliotek for å snakke om sin nye bok og sin skrivegjerning.


Jakobsen (født 1960) er først og fremst kjent som nyhetsjournalist, blant annet i Dagbladet (1991-2008) og i Rjukan Arbeiderblad på slutten av 80-tallet. Men han har også skrevet og publisert i andre sjangere. Nå er Jakobsen aktuell med 30 korthistorier eller noveller i boka «Historier om det som var», en bok som er Maana forlags første skjønnlitterære satsing.

Den nå pensjonerte journalisten vil underholde når han skriver. Det er «for mye traurige greier» der ute, uttalte han i et intervju med Telemarksavisa 29. mars i år.

Tekstene i boka tar tar leserne gjennom virkelige hendelser og rene røverhistorier. Det er et vidt geografisk og tidsmessig spenn. Flere av novellene utspiller seg i Hordaland og Telemark. Telemark-fortellingene henter sin handling fra Skien, Tin…

Starter å grave ut tungtvannskjelleren - slik havnet den i verdens søkelys

Bilde
Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015.

Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet

Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys.

Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 millioner kron…

For 100 år siden: «Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet»

Bilde
«Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet som vi har i slægtsarv fra et par menneskealdres frihetskamp under unionen.»
Mannen som ytret disse uforsonlige ordene om partipolitikk og parlamentarisme var syndikalisten, typografen og redaktøren Ludvig Bernhard Aas (1875─1924). Sitatet er hentet fra en av hans ledere i avisa Maana.

11. august 1917 - altså for 100 år siden - kom den syndikalistiske avisa ut for første gang. Utgiverstedet var Rjukan, der den syndikalistiske tankegangen fant grobunn hos anleggsfolk og industriarbeidere den gangen. Rjukan var på den tiden et sted der politisjefen gikk på tå hev og fryktet revolt når som helst og holdt tett kontakt med de som kunne sende forsterkninger fra Kristiania.
Du kan lese mer om Ludvig B. Aas, politimester Kristian Welhaven (senere politimester i hovedstaden) og andre aktører fra den tida i Joar Tranøys bok “Slusk og syndikalister - syndikalistisk opposisjon på Rjukan i anleggstida”. Det er forresten Ludvig B. Aas - sammen med…